1605 km, 16 timer bak rattet, 2 hotellovernattinger, Kiel-ferje, 2 dieseltanker, avgifter til eksport/import. Veien fra treet til kaldpresset extra virgin olivenolje på spisebordet er

I tillegg er det arbeidet med innhøsting, utgifter til kaldpressing, design av etiketter og tapping på flasker og fylling på glass. Det koster å drive olivenbutikk.

ISALABONA

Og den starter i ett av to presserier (Frantoia'er) i Isalabona og Dolceaqua. Kasser på kasser rulles inn i produksjonslokalene der de veies og merkes med eierens navn og antall kg. Alle maskiner, kvernsteiner og transportbånd vaskes og renses før neste kunde. Olivenrester fra forrige pressing skal absolutt ikke blandes med oliven fra neste kunde. De setter sin ære i å skille produsentene, selv om råvaren stort sett er den samme. Bare slik kan du være sikker på at oljen du får er fra din egen eiendom. Produksjonen og merkingen er heller ikke særlig digital. Det går i et virrvar av håndskrevne ark og gule post-it lapper.

Men de har stålkontroll.

Fra Isalabona

FØRSTE STOPP NOVARA, ITALIA

Her skal vi hente en eksportdeklarasjon. Til dette får vi hjelp av en italiensk speditør som har klargjort dokumentet på forhånd. Her registreres avsender (eksportør), mottager, bruttovekt, nettovekt, total vekt og tollkoder. I tillegg må vi ha en proforma faktura som viser verdien av forsendelsen og et EORI nummer. Et EORI-nummer (Economic Operator Registration and Identification number) er et unikt identitetsnummer (kundenummer) hos tollmyndighetene i EU. Det starter med landkoden til EU-landet som har tildelt dette, og følges av et nummer som er unikt for dette landet. Dette er ikke mulig å få utstedt fra norske tollmyndigheter siden vi ikke er medlem av EU. Dette måtte vi derfor skaffe fra Tullverket i Sverige.

NESTE STOPP CHIASSO PASS, GRENSEN TIL SVEITS

Her må vi innom tollkontoret for å få utstedt en transiterklæring. I følge vår italienske speditør Sintex i Italia skullke dette være en enkel formalitet. Erklæringen må vi ha for å transportere næringsmidler lovlig gjennom Sveits. Utstederen er på italiensk side med en italiensk funksjonær, sittende ale på et bittelite kontor. Og det er her vi møter det første problemet. Uten å være 100% sikker er det allikevel her vi får en følelse av at vi har støtt på den italienske hverdagskorrupsjonen. Du må'kke komme her og komme her! Med en lett mistanke om at det er hard cash på disken som gjelder for at vi skal få dette utstedt. Det er ikke aktuelt. Istedet velger vi å snu, kjøre et par km tilbake for å heller passere turistdelen av grensekontrollen. Der vi aldri før har sett et menneske. Transitterklæring får være transitt erklæring. Vi tar sjansen og blåser gjennom Sveits.

Chiasso Border Control

FØRSTE OVERNATTING LUGANO, SVEITS

Første etappe med bil ble litt kortere enn vanlig. Lufta gikk litt ut av ballongen etter papirmølla fra Italia og til grensen over til Sveits. Det var på tide med en god seng på Continental Park Hotel i Lugano, Sveits. Vakker by med fin utsikt til Lago Lugano fra hotellrommet. Gikk en tur ut for en matbit etter å ha rigget oss til på rommet. Valget falt på Ristorante «Ugly Coyote», en 4 minutters spasertur unna. En enkel fun-pub, men fy f... så dyrt!! Værre enn hjemme, jo! Vurderte nesten å justere prisen på oliven-produktene våre ;-)

Continental Park Hotel, Lugano Sveits.

MONSTERETAPPEN

Etter en god (og dyr) frokost er det klart for den lengste etappen. Nå gjelder det å komme seg så langt opp i Nord-Tyskland som mulig for å være sikre på at vi rekker Kiel-ferja til Oslo. Lugano-Kassel 763 km og 8,5 timer bak rattet er kanskje ikke så mye for andre som gjerne kjører hele 16-timers strekka i ett. Men det gidder ikke vi. Og særlig ikke på den monotone Autostradaen gjennom Tyskland der du må ha ett øye forover og ett øye i sladrespeilet hele tiden. Et par bokser Redbull forhindret tannpirkere i øyelokka og kl. 20:00 parkerte vi utenfor motorhotellet «Montana» i Guxhagen, Kassel. Etter en tur på KFC på andre siden av gaten gikk sikringen og en god og rimelig seng på et helt ok hotell ble enden på visa for denne kvelden.

KFC Buxhagen, Tyskland

INNSPURTEN

4 timer bak rattet igjen til Norwegenkai, Kiel. Allerede i Apricale på fredagen var planen å rulle inn på Norwegenkai kl. 12:00, to påkrevde timer før avgang. Kl. 12:00 presis rullet vi inn på Norwegenkai :-) Å være diagnostisert med mange bokstaver ansees av mange som negativt, men i dette tilfellet var en liten dose OCD (Obsessive Compulsive Disorder) praktisk :-) Good planning is half the job!

ET REKESMØRDBRØD. PÅ DELING.

Color Line promoterer gjerne overfarten fra Kiel til Oslo som et cruise. Med show, 7-retters i á la carte'n, taxfree shopping og plenty av tilbud langs Promenaden. Pizza, pub med trubadur, café, gavebutikker, casino, spillehaller, buffet, pianobar og alt du kan forvente på et cruise. Etter alle transportkostnadene så langt, hadde vi råd til et rekesmørbrød på deling. Intatt i en klaustrofobisk innvendig lugar uten vindu og internett. Aldri mer! Neste gang sender vi varene hjem med ColliCare og tar fly fra Nice. Det blir både billigere og mindre slitsomt. Vi lar turen gå på erfaringskontoen og og lar prisene stå. Vi må jo starte et sted :-)

Ankomst Norwegenkai kl. 12:00. Presis.

@

Kjøp extra virgin olivenolje her!